Reisa nasjonalpark ble opprettet i 1986, for å «bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster» og den dekker et område på 806 km2. Området har et av Norges aller rikeste arktiske planteliv.
 

Geografi, landskap og geologi

Reisaelva har skåret seg ned i fjellvidda gjennom den lange og mektige Reisadalen. Her er det store fosser, hvorav fossen Mollis på 269 meter fritt fall er størst, med et fritt fall på 140 meter. Imofossen noen kilometer ovenfor Nedrefoss fører to elver som møtes i et trangt gjel med en stor mengde jettegryter. En av disse er mer enn 10 meter dyp, og ved gjelet går det også en buet granittbue, enestående i Norge. Reisadalen kan minne om Altadalen, og er et virkelig storslått naturområde.

Nord for Imo er fjellet bratt og skaper et mektig canyon. Det er mange geologiske avsetninger med fine lagdelinger i fjellene, med grunnfjell nederst, deretetr et sand- og leirsteinslag på 200 meter, og dekkbergarter over dette. Nærmere utspringet mot Finland vider landskapet seg ut med mye hei- og myrlandskap.
 

Flora og fauna

Plante- og fuglelivet er blant de rikeste i landsdelen, på grunn av den geologisk rike og varierte berggrunnen. Det er vilkår for både sure og kalkkrevende arter. Det er ialt registrert 525 karplanter, og av 230 norske fjellplanter finner vi 193 i denne nasjonalparken. Her finner vi også østlige eurasiske arter av planter, med tett og fin løvtreskog langs elva. I vierbeltet finnes den blå blomsterarten lappflokk samt brannmyrklegg, kantlyng, fjellsolblomst og lapprose. Sjeldne er også elvedalens arter kveinhavre, småjonsokblom, sibirturt, sibirnattfiol og korallrot. Sibirnattfiol er ekstremt sjelden her, den vokser i store bare bestander ved Bajkalsjøen og i det østlige Sibir.

Rovfugl trives godt i de ville fjellområdene, med fjellvåk, kongeørn, haukugle, tårnfalk og jaktfalk. Noen ganger ses også havørn i parken. I alt finens det 140 fuglearter observert i dalen, herunder smålom og storlom. Av de mer sjeldne finner vi sædgås, dverggås og sangsvane. Dyrelivet omfatter jerv, gaupe og fjellrev. Det samiske navnet Njállaávzi betyr fjellrevkløften (njalla = fjellrev). Fjellreven er i klar tilbakegang. Rovdyrene har god tilgang på reinkjøtt. Også brunbjørn kan påtreffes i nasjonalparken.

Kulturminner

Reisadalen er møtested for tre historiske kulturer - av samisk, kvensk (finsk) og norsk avstamming. Alle folkene har lange røtter i området, samene holdt til her i alle fall fra 1500-tallet. På 1700-tallet finske, bofaste innvandrere, kanskje tok de med seg dalens karakteristiske elvebåt. en kvenske kulturen er tema i Halti nasjonalparksenter. Reisabåten var først bygd som stakebåt, men er nå motorisert.

Reisadalen og fjellområdene rundt har vært viktige områder for jakt, fangst og fiske.  Mange fanger fortsatt rype i snare. Furuskogen ble i gamle dager brukt til trevirke og tjærebrenning, som ga viktige inntekter til mange gårdergodt innpå 1900-tallet. rester av tjæremilene kan man se en rekke steder.

 

Kilde: Wikipedia